(Norwegian only)
Jeg leste med interesse Kjetil Østlis avisinnlegg “Et likestilt brøl“. Jeg anbefaler dere til å se litt nærmere på debatten og de midler en del kvinner iverksetter for å kaste skam på Kjetil for sine meninger.
Jeg har forfattet følgende svar som jeg postet her.
Jeg gjengir det også under:
Okay, jeg har ikke konsumert verken opptakten til dette innlegget eller alle kommentarene til det, men leser med stor interesse. Jeg leser også noen av kvinnenes svar med gjenkjennelse (registrerer også at mange kvinner digger det). Jeg ser fra debatten at begge kjønn er såret og kvinner fremdeles er bitre for det de ser på som årtusener med undertrykkelse.
Selv opplever jeg ikke at Kjetil skriver som en mann som ikke ønsker å være far. Det er et stygt våpen dere kvinner drar når dere sier “voks opp, Kjetil – vær far nå”. For dere innser ikke at dypt i en manns sjel ligger det hardkodet et behov for å bryte ny mark og oppleve eventyr. Mer skadelig er det kanskje at dere ikke forstår konsekvensen av at menn trekkes vekk fra sine dype sjelelige impulser til å utrette noe med sitt liv på jorden på en måte som setter preg på historien – mennene blir ikke like sunne forbilder for sine barn og ikke like gode partnere for sine koner. Hvorfor ikke? De er jo deppa for f*en! Tro meg når jeg sier at jeg har vært det!
Jeg ser menn gjør utrolig mye flotte der ute i samfunnet. De får kreditt for svært lite. For hvem snakker vel om kjønnskvotering av kvinner inn i gruver og opp på søppelbiler? Kvotering gjelder kun inn i jobber med høy status og lav risiko for liv og helse (i 2005 var 98% av de som døde på jobb menn). Og så snakker mange om at menn tjener mer enn kvinner. Gi meg tall som viser at menn tjener mer enn kvinner gitt samme yrke, like mange reisedøgn og like mye overtid. En slik undersøkelse ble gjort i Sverige (jeg orker ikke kildesjekke nå) og det ble avslørt at kun EN prosent av kvinner har en uforklarlig lav lønn. Knapt nok et problem på samme skala som vi får det beskrevet.
Lønnsgapet og ideen om at kvinner blir utsatt for mer partnervold enn menn er basert på følelser. Vonde følelser. Tallmaterialet støtter ikke følelsene. Kvinner slår like ofte som menn (mørketallene er enorme – menn er sosialisert til å ikke si at de blir slått av sin partner). Det er bare det at menn slår hardere. Men en sinna kvinnes tunge kutter også dypt for han som ikke er beredt/naiv. Kvinners emosjonelle vold mot partnere er sjelden tema. Uinteressant antakelig for likestillingsombudet. Likestilling er jo tross alt slik det praktiseres i dagens Norge basert på en grunnide om at menn har fordelere som ikke kvinner har og at kvinner også må få de fordelene (uten å ta del i de tilkommende ansvar). Men mange menn bærer sjelelige sår påført av sinna damer (mon tro om de var like sinna om de visste at menn ikke var slemminger som prøvde å dominere dem).
Mannskraft er skummelt – også for mannen som forsøker å få fatt på den. Han er blitt trenet opp til å tenke at villskapen som eksisterer i han representerer en voldsimpuls som ikke må komme ut i verden. Men villskapen er selve kjernen til mannens kreativitet, potens og evne til å gjøre denne føkkings skakkjørte planeten til et bedre sted å være. Ta den fra han og du baner vei for at en gjeng med maktsyke smågutter kan stige til maktens tinder og styre med egoistisk hånd. Dette er ikke menn, kvinner! Det er gutter i Armanidress. Gutter som ikke hadde gode mannlige forbilder.
Jeg ser i denne debatten som alltid at skammen er en kvinnes beste våpen mot en mann som vil gjenerobre seg selv. Kjetil vil kjenne urmannen og får høre “bli voksen”. Urmannen er ikke kontrollerbar – skummel for den selvrealiserte karrierekvinne som er vant til at mannen hennes gjør alt hun sier.
Vi må huske at vi er kommet på denne planeten for å SAMARBEIDE. Til og med – om jeg engang våger – ELSKE hverandre. Og likeverd er ikke det samme som likhet. Nå som kvinner i flere tiår med rette har fokusert på hvilke våpen mannen har brukt mot kvinnen er det kanskje på tide at mannen begynner å fokusere på hvilke maktmidler kvinner bruker mot han i dagens samfunn:
– Offerfølelser så sterke at de skygger for sannheten
– Skam- og skyldpåleggelse hver gang mannen kommer i kontakt med den delen av seg selv han savner mer enn noe annet (en mann som er i ferd med å bli skikkelig voksen blir beskrevet som han var gått i barndommen – bare se på denne debatten)
– Tillatelse til å være svak når det passer henne og sterk når det passer henne
– Seksualitet (kvinner kontrollerer seksualiteten – en enorm maktfaktor som levnes liten spalteplass i kjønnsdebatten)
– Med mer…Vi menn må holde øynene åpne for disse vonde taktikkene slik at vi ikke blir rammet på den grusomme, kastrerende måten som kvinner er så gode på. Det er ikke alle kvinner som liker å bruke disse våpnene (det er så mange fantastiske kvinner der ute kan jeg si!), men det urovekkende er at blant de damene som ofte ender opp i medienes søkelys når slike debatter går varmt er prosentandelen langt høyere.
Stå på, Kjetil. Jeg synes du er modig!
Eivind,
www.masculinity-movies.com